Familievennen Wang-Olafsen har gjort undersøkelser om familien til Elise, og kommer med nyheter til henne. Var ikke faren tater likevel? En kveld står Sebastian utenfor døren deres. Han har funnet veien opp til dem etter å ha rømt fra moren nede i byen. Da han skal legge seg om kvelden, ser Elise merker på kroppen hans som viser hva Signe er i stand til å gjøre. «Min gode venn Asle Diriks druknet seg i Akerselven på grunn av rykter en ondsinnet kvinne hadde satt ut om ham.» Signe så hånlig på henne. Elise reiste seg og gikk rolig ut av stuen uten å verdige Signe så mye som et blikk. Men da hun kom ut på gangen, hastet hun ut på tunet. Vakthunden bjeffet av glede, og slikket henne på kinnet. «Takk, Burre,» mumlet hun mens tårene dryppet ned i pelsen hans. «Akkurat nå trengte jeg trøst. Jeg kan ikke la barna eller herr Ringstad se meg slik. Du er den eneste jeg kunne gå til.» Familievennen Wang-Olafsen har gjort undersøkelser om familien til Elise, og kommer med nyheter til henne. Var ikke faren tater likevel? En kveld står Sebastian utenfor døren deres. Han har funnet veien opp til dem etter å ha rømt fra moren nede i byen. Da han skal legge seg om kvelden, ser Elise merker på kroppen hans som viser hva Signe er i stand til å gjøre. «Min gode venn Asle Diriks druknet seg i Akerselven på grunn av rykter en ondsinnet kvinne hadde satt ut om ham.» Signe så hånlig på henne. Elise reiste seg og gikk rolig ut av stuen uten å verdige Signe så mye som et blikk. Men da hun kom ut på gangen, hastet hun ut på tunet. Vakthunden bjeffet av glede, og slikket henne på kinnet. «Takk, Burre,» mumlet hun mens tårene dryppet ned i pelsen hans. «Akkurat nå trengte jeg trøst. Jeg kan ikke la barna eller herr Ringstad se meg slik. Du er den eneste jeg kunne gå til.»