Barns oppvekst hos slektninger har lange tradisjoner i vårt samfunn. Slektsfosterhjem som barneverntiltak er derimot et relativt nytt fenomen. Både i Norge og i andre vestlige land prioriteres fosterhjem i slekt. I boka belyses ulike sider ved utviklingen, etableringen og praktiseringen av slike fosterhjem. Tematikken i kapitlene spenner fra historiske utviklingstrekk til forskningsresultater om slektsfosterhjem, og tar for seg familieliv og relasjoner i spennet mellom det offentlige og det private. Boka er utarbeidet med utgangspunkt i et longitudinelt forskningsprosjekt som har pågått i 20 år, og den baserer seg på flere empiriske delstudier som er utført av forfatterne selv og andre forskere. Forskningsprosjektet er unikt i sitt slag, både fordi det studerer slektsfosterhjem over tid, og fordi det løfter fram perspektivene til barn, deres foreldre og slektningene som har fungert som fosterforeldre. Begrepsapparatet og perspektivene er fra sosiologisk teori.