Sølendet ble i mange hundre år, helt fram til 1950, brukt til utmarksslått. Området er dominert av rik myr- og engvegetasjon som ga store høyavlinger. Etter fredningen i 1974 er 1,6 km² restaurert som slåttemark. Naturreservatet, med tre høyløer og to slåttebuer framstår i dag som et levende og variert kulturlandskap som kan oppleves gjennom to naturstier. Sølendets kalkrike jord, og kilder som tømmer kalkrikt vann ut over myrene, gir grunnlag for stor planterikdom. Spesiell interesse er knyttet til orkidéene som preger området i blomstrings tida. Orkidéen svartkurle (Nigritella nigra) har et av sine viktigste voksesteder her. Endringer i naturtypene, med og uten slått, studeres i faste prøveflater. Gjennom langtidsstudiene som har pågått i 35 år er det skaffet kunnskap om naturtypenes variasjon og produksjon. Det er gjennomført en rekke forskningsprosjekter, bl.a. fire doktorgrads arbeider i botanikk. Kunnskap fra forskningen, inkludert erfaringer fra tradisjonell bruk gitt av grunnei