«Navn etter navn ropes opp. Sølves tær krøller seg, og gymskoene blir trange. Selv om han er vant til å være siste valget, får han alltid vondt i magen. Sølve har lyst å rope: - Jeg sykler fortere enn nordavinden og svømmer om kapp med fiskene selv om jeg er et hjertebarn. Dessuten er jeg en klatremester!» Sølve og mamma bor på øya i bestefarens eldgamle hytte, og det er akkurat som om trærne beskytter dem. Pappa er død, og Sølve lengter etter ham hver dag. Allikevel skulle Sølve ønske at han hadde en reservepappa, men det kan han ikke si til noen. Sølve finner trøst i naturen, den gøyeste lekeplassen som finnes. Der kan han være aktiv når ingen ser han, men en dag skjer det noe fryktelig, og Sølve må på sykehuset.