Kritikerroste Solar Anus, blant annet kalt "Underground Album of the Month" i Mojo, er det femte albumet fra støyheltene i metalbandet Årabrot. I tråd med løftene fra deres forrige langspiller ( Revenge, 2010), starter de Oslo-baserte haugesunderne nå en ny æra i bandets historie. Mens de første Årabrot-utgivelsene blottla himmelstormende ambisjoner og en sjelden sans for dramaturgi, er Solar Anus lyden av et band som for alvor har funnet formen. Samtlige av albumets åtte spor er innspilt og mikset av Steve Albini, kjent for sitt arbeid med Pixies, Nirvana og sine egne band Big Black og Shellac. Albinis jordnære holdning til innspillingsfaget passer perfekt med Årabrots enkle og fokuserte arrangementer. Trommer og barytongitar i fritt samspill gir god plass til den besudlede prosaen som spyttes ut av gitarist, låtskriver og vokalist Kjetil Nernes. Tittelen Solar Anus er, i likhet med deler av albumets tematikk, inspirert av den franske tenkeren Georges Bataille. Som Bataille er bandet fascinert av gleden og frigjøringen som finnes i å forene det høye og det lave, det skitne og det rene, det dyriske og det hellige. En smule komplisert, men Årabrots femte kan likevel oppsummeres svært enkelt: Solar Anus er åtte spor med Årabrots unike tapning av rock'n'roll i sin reneste, råeste og mest obskøne form.