Det var en gang en liten alvepike som bodde i et hult tre i skogen. Alvepiken og fuglene i skogen var bestevenner. Straks hun så et egg falle ut av et rede, skynte hun seg å klatre opp til fuglemammaen med det. En dag da alvepiken ruslet rundt i skogen, fikk hun noe stort og gult og rundt i gresset. "Nei, for et stort egg!", tenkte hun. "Hvor i all verden kan være kommet fra?" Men da hun løftet på hodet, fikk hun se et stort hull i skyene. "Å, nå skjønner jeg hva det er," tenkte hun. "Den stakkars solen har mistet egget sitt, og nå er det så mange skyer at den ikke kan finne det igjen." Det var en gang en liten alvepike som bodde i et hult tre i skogen. Alvepiken og fuglene i skogen var bestevenner. Straks hun så et egg falle ut av et rede, skynte hun seg å klatre opp til fuglemammaen med det. En dag da alvepiken ruslet rundt i skogen, fikk hun noe stort og gult og rundt i gresset. "Nei, for et stort egg!", tenkte hun. "Hvor i all verden kan være kommet fra?" Men da hun løftet på hodet, fikk hun se et stort hull i skyene. "Å, nå skjønner jeg hva det er," tenkte hun. "Den stakkars solen har mistet egget sitt, og nå er det så mange skyer at den ikke kan finne det igjen."