Det første soloalbumet med Paul Bley på ECM på 35 år er en forsinket oppfølger til den innovative soloplaten Open, To Love fra 1972. I 2001 ble det tatt initiativ til et nytt soloalbum, og Bley utrykte en preferanse for et Bösendorfer piano. Produsent Manfred Eicher tok ham med til Schloss Mondsee i Østerrike, mest kjent for sin klassiske musikkfestival, og til pianoet som András Schiff nylig hadde spilt inn Schuberts Fantasier på. Det har blitt et stormende kreativt og ettertenksomt album fullt av kaleidoskopiske melodier, svake minner om standardlåter, abstrahert blues og fri improvisasjon. Paul Bley, nå 75, er en av de mest innflytelsesrike pianistene i jazzhistorien. Da han fortsatt var i tjueårene spilte han med Charlie Parker, Lester Young, Coleman Hawkins, Ben Webster, Chet Baker, Charlie Mingus, Art Blakey og mange flere. I 1958 introduserte Bleys kvintett talenter som Ornette Coleman, Don Cherry, Charlie Haden og Billy Higgens for et større publikum. Som medlem av Jimmy Guiffre Trio og i sine egne grupper hentet Bley intellekt, balanse og kammermusikkens klarhet inn i frijazzen.