Ti år har gått siden 19 år gamle Sondre Lerche debuterte med Faces Down, albumet som gjorde bergenseren til norsk pops gullgutt og - alderen til tross - musikkintellektuelle alibi. Deretter fulgte fire nye album (og filmmusikken til et Hollywood-drama), internasjonal satsing og flytting til New York. Det er allikevel først nå, med den selvtitulerte og knakende gode sjetteskiva, at han virkelig lever opp til sitt enorme potensiale. Sondre Lerche består i bunn og grunn av alle de velkjente Lerche-elementene. Dette er klassisk popmusikk som er smart og sofistikert, fengende og riktig, men samtidig er låtene mer fullendte enn før, med en detaljrikdom som underholder og referanserike melodier som er deilig uanstrengte og lekne. Den velkjente energien har dessuten fått en rufsete brodd, noe som kler både låtene og Lerche usedvanlig godt. Han leverer ti knallfine popperler som alle har sin egen sjarm, enten det er i form av rytmiske overraskelser ("When The River", "Go Right Ahead") eller variert instrumentering (munnspill, trekkspill, strykere). Dette er albumet vi har ventet på i ti år, hvor alle bitene faller på plass for den drevne - og fortsatt unge - popsnekkeren. Albumet er produsert av den norske ringreven og Lerche-kompisen Kato Ådland (Datarock, Röyksopp) og amerikanske Nicolas Vernhes (Spoon, Animal Collective).