Sosiologien strør tilsynelatende om seg med teorier, metoder og begreper om alt og intet. Slik kan faget lett oppfattes som diffust, fragmentert og fremmedgjørende. I denne boka forsøker forfatterne å gjøre noe med dette ved å gripe tak i fagets ansatser, anvendelser og ansvar. Det noe gammelmodige ordet anfektelse beskriver en tanke som volder indre uro, en sinnsuro eller samvittighetsnag. Når sosiologien forsøker å besvare spørsmål om samfunnet, dets utvikling og hvordan individ, gruppe og samfunn kan forstås i sammenheng, er dette nettopp forbundet med en form for uro. Og uroen vedvarer, for mens sosiologien oppstod med en iboende bekymring for det sosiale menneskets plass i det moderne samfunnet, fornyes denne bekymringen med stadig nye samfunnsformasjoner. På bakgrunn av dette forsøker forfatterne å besvare hvordan sosiologien kan brukes både til å forstå samfunnet, arbeide i og med samfunnet, og til å ta et ansvar for samfunn og samfunnsutvikling. Boka peker dermed ut noen retnin