Hun er fortsatt purung, men har allerede to storselgende knallalbum bak seg - to album som eksponerte kjærlighetslivet til en utrolig sterk og talentfull tenåringsjente, like mye karrierekvinne og håndverker (merk: hun skriver låtene selv) som popidol. "If you listen to my albums, it's like reading my diary", skal hun ha sagt - og det er all grunn til å tro henne. Også på sitt tredje album vektlegger hun popen i countrypopen, som en førsteklasses Nashville-produksjon krysset med varme Los Angeles-fornemmelser - for eksempel i første single "Mine". Der Fearless var et konseptalbum om en tenårings romantiske forviklinger, er hver av låtene på Speak Now skrevet som en bekjennelse til én bestemt person. "Dear John" er i så måte det nådeløse høydepunktet på albumet, et direkte og brutalt ærlig oppgjør med en fyr som høyst sannsynlig er damemagneten John Mayer. Tekstlinjer som "Don't you think nineteen's too young/To be played/By your dark, twisted games" levner ikke den tolv år eldre beileren mye ære, men låta er et udiskutabelt mesterverk. Taylor Lautner har derimot all grunn til å være smigret: Twilight-eksen mottar nemlig en uforbeholden unnskyldning i form av nydelige "Back To December". Blant de øvrige som får "sine" låter er Kanye West ("Innocent"), ondskapsfulle jenter (countrylåta "Mean", den kjappe rockeren "Better Than Revenge") og en fyr hun tilfeldigvis møtte i New York (romantiske "Enchanted"). Speak Now oppsummerer Swifts liv de to siste årene, på godt og vondt. Hun er melankolsk, forelska, ydmyk og hissig - men mest av alt en helstøpt, forbløffende åpenhjertig artist.