London-rapperen Speech Debelle vant overraskende prestisjetunge Mercury Music Prize for 2009 - og danket ut større, mer kjente navn som Glasvegas, La Roux, Florence & The Machine og Bat For Lashes på veien. BBC fikk rett: "While Speech Therapy is highly unlikely to go platinum, it is destined to become an album adored by musos, critics and intellectuals." Albumet fortjener din oppmerksomhet, i hvert fall hvis originalitet er viktig for deg - og kanskje spesielt hvis du er en tålmodig lytter. Speech Debelle skiller seg fra de fleste andre rappere; flowen hennes er velartikulert, musikken filmatisk og stemningsfull og poesien realistisk, personlig og følsom - dessuten er hun en kvinne, i seg selv uvanlig i hip hop, selv i 2009. Debelle omtales gjerne som et kvinnelig motstykke til label-kompis Roots Manuva, og sammenligningen er for så vidt på sin plass - de er begge rå, intelligente og ærlige-til-beinet - men hun fremstår kanskje hakket mer melodisk og tekstene to hakk mer hjerteskjærende, fra "2 a.m. in my hostel bed, my eyes them red, my belly ain't fed", til "Daddy, I think I love you 'cause I hate you so much that I must love you." Hun er direkte, og hun er ofte ubehagelig presis og klarsynt. Ikke helt ulik Slug fra Atmosphere. "I understand this is my speech therapy, this ain't rap," avslutter hun, og har nok en gang et poeng. Dette er kanskje ikke rap, men mer anti-rap. Anti-rap som neppe appellerer alle, men ikke misforstå: Speech Therapy er likevel et album du vil og trenger å høre. Det kan fungere som terapi.