Fusjonen av hovedstadens offentlige sykehus til ett sykehus, Oslo universitetssykehus (OUS), var i 2009 forutsatt å være selvfinansierende. 10 år senere har fusjonen fått en kostnadsramme på over 50 milliarder kroner og er blitt det største enkeltprosjekt noensinne på Fastlands-Norge. I Spillet om Ullevål sykehus gis denne utrolige historien en kritisk belysning. OUS-striden er en illustrasjon på en helsetjeneste som i økende grad er blitt underlagt byråkratisk styring. Byråkratene handler ikke mot politikernes vilje, for politikerne har på dette feltet ikke noen betydningsfull egenvilje. De er snarere blitt en slags saksbehandlere for politikkutformende helsebyråkrater, som er blitt fanget av prestisjen i sine egne vyer. Bokens undertittel et doldisbyråkratisk lærestykke henspiller på at OUS-fusjonen er drevet frem av et helsebyråkratisk miljø med liten sans for det åpne ordskifte. Det var lenge forunderlig lite offentlighet omkring dette gigantprosjektet. Men i 2019 har det gått opp