Dette er en grundig analyse av reglene om årsakssammenheng, slik disse tolkes og anvendes i saker der skadelidte er særlig sårbar for personskade. Rettsordenen har oppstilt et eget prinsipp for denne gruppen av skadelidte: Skadevolder må «ta skadelidte som han er». Denne sårbarhetsmaksimen er satt inn i et helhetlig rettslig system, med sikte på å klarlegge prinsippets funksjon og rekkevidde gjennom en felles analyse på tvers av ansvarsområder og skadetyper.«Særlig sårbarhet i personskadeerstatningsretten» er et dybdestudium på et lite utforsket område av erstatningsretten. Analysene integrerer spesielle og alminnelige årsaksregler slik at fremstillingen blir relevant i et generelt erstatningsrettslig perspektiv. Forfatteren går utførlig gjennom blant annet betingelseslæren, uvesentlighetslæren (den modifiserte hovedårsakslæren), adekvanslæren og reglene om (hypotetisk) årsakskonkurranse. Høyesterett har i løpet av de siste 10.15 år avsagt en rekke dommer om årsakssammenheng, som her b