Stammen utspiller seg på en internatskole for døve ungdommer. Filmen følger den nye eleven, Sergey, idet han ønskes velkommen av lærerne og deretter innvies i elevenes skjulte verden av lysskye fritidssysler og organisert kriminalitet. Myroslav Slaboshpytskiy maner frem et mikrokosmos som er like dramatisk som det er unikt, men det som gjør Stammen til en av årets mest interessante filmopplevelser, er at all dialog foregår på tegnspråk. Det er en klisjé å si at film er et visuelt medium, men tradisjonell narrativ film - og dermed store deler av filmhistorien som sådan - hviler likevel i stor grad på lyd og tale. Slaboshpytskiy omgår dette ved også å gjøre dialogen visuell. Og selv om tegnspråkdialogen naturligvis er meningsbærende, er dette en film som hovedsakelig fortelles på et høyst universelt kroppsspråk. Stammen vant hovedprisen under kritikeruken under årets filmfestival i Cannes, og det er på ingen måte vanskelig å forstå hvorfor: Dette er et av årets mest gripende og originale dramaer.