Når et kirkebygg brenner oppstår det en unntakstilstand i lokalsamfunnet. Folk strømmer til branntomten og flokker seg rundt det brennende bygget. Åpenlyst viser de sorg og sjokk over hendelsen. De som sjelden var å se i kirkebygget, ser ut til å reagere sterkest. Brannen etterlater et tomrom som lokalsamfunnet ønsker å fylle med å gjenreise et kirkebygg. Hva kan erstatte kirkebygget? Skal man bygge en kopi eller en moderne og mer funksjonell kirke? Uenigheten vokser raskt til en årelang og bitter konflikt. Hvorfor vekker en kirkebrann så sterke reaksjoner og bredt engasjement? Er ikke dette et paradoks i et samfunn som preges av sekulære strømninger, hvor medlemstallene for Den norske kirke er synkende og diskusjonen om nedleggelse av kirkebygg er økende? Hva er det med disse kirkebyggene?

Denne boken er en noe omarbeidet (tilrettelagt for et bredere publikum) utgave av Ingrid Staurheim sin avhandling om temaet kirkebygg og identitet. Gjennom mange års arbeid har hun undersøkt reaksjoner på de to store kirkebrannene som rammet Våler kirke i 2009 og Østre Porsgrunn kirke i 2011. Også her viste reaksjonene og engasjementet dette gjentagende mønsteret. Den grunnleggende betydningen og det personlige forholdet mennesker har til kirkebygget snakkes det lite om. Betydningen er underkommunisert og lite synlig i det daglige liv - men når kirkebygget brenner og tilintetgjøres, kommer betydningen til overflaten.