Sorgen hviler over Klokkegården. Liv er bortført, og Anna mistenker den rødmussede. Har han tatt med seg Liv til Kristiania, til kvinnen han mener er Livs mor? Hun trøster Helena, som føler seg skyldig i det som skjedde. Også hennes eget hjerte gråter. Det vil det gjøre frem til hun holder datteren i armene igjen.