Forrige gang ble det Spellemannpris, og på Dinomaur (hennes tredje album i den såkalte Stjerneteller-serien) fortsetter Christine Sandtorv å briljere. Det er lett å merke at trebarnsmoren og Ephemera-veteranen har fått mer søvn de siste par årene. Det musikalske overskuddet i låtene er påfallende, og refrengene mer catchy enn noensinne - samtidig som det er rom for pustepauser og ettertenksomhet også på Dinomaur. Denne gang har temaet identitet vært inspirasjonen. I låter som kontante "Kaos", poetiske "E det nok no?" og tittelsporet "Dinomaur", stiller Sandtorv spørsmål ved hva det vil si å være et menneske. Lite eller stort. Utkledd eller avkledd. Resultatet er underfundig, morsomt og vakkert.