Strong Persuader fra 1986 ble en milepæl for både Robert Cray som artist og bluesen som sjanger. Veteranen Cray fikk sin første egne Grammy for albumet og sin første topp 30-hit med "Smoking Gun", og ble samtidig løftet opp i bluesens øverste divisjon. Selve sjangeren ble på sin side tilført litt sårt tiltrengt friskt blod. Med smooth vokal og gjenkjennelig gitarklang skapte Robert Cray et lydbilde som slektet like mye på soul-stilisten O.V. Wright som på Texas-gitarist Albert Collins (året før mottok Cray, Collins og Johnny Copeland en felles Grammy for Showdown!). Bruken av Stax-blåserrekka The Memphis Horns styrket tilknytningen til soulmusikken på låter som svingende "Nothing But A Woman" og "Guess I Showed Her". Samtidig var det selvfølgelig bluesen som lå Crays hjerte aller nærmest på Strong Persuader - når han ikke deppet over utroskap i "Right Next Door (Because Of Me)" og et vondt brudd i "Still Around", spilte han seg følsomt - og virtuost - gjennom dvelende "New Blood".