Vinner av Dobloug-prisen 2015.
Et essayistisk overflødighetshorn!

Ole Robert Sundes oppmerksomhet er ustanselig rettet mot kunstuttrykk, av de forskjelligste slag, og fra nær sagt alle tider. I Verden uten ende retter Sunde blikket mot billedkunstnere som Michelangelo og Fin Serck-Hanssen, Vermeer og Lotte Konow Lund. Han leser bøker av Montaigne og Georg Johannesen, Defoe og Tor Ulven, Kipling og Jon Fosse. Han lytter til Muddy Waters og Arne Nordheim, Beach Boys og Charles Ives ? og som alltid: Johann Sebastian Bach. Samtidig er Sundes møter med andre kunstneres arbeid springbrett for hans egen uforlignelige evne til å assosiere, til å trekke de merkverdigste paralleller, skape nye og overraskende forbindelser mellom kunst og levd liv. Og her er ikke bare essays om kunst: Sunde prøver å gå på ski, men ender med å skrive om langrenn isteden, og han gjør et helhjertet forsøk på å skrive en preken med ordet «sommer» som utgangspunkt. I en essaysamling av Ole Robert Sunde er det stor spennvidde. Slik også i Verden uten ende.

Ole Robert Sunde ble tildelt Doblougprisen 2015 under åpningen av litteraturfestivalen på Lillehammer.
Doblougprisen skal fremme norsk og svensk skjønnlitteratur gjennom årlige prisutdelinger til forfattere eller bidrag til trykning av skjønnlitterære og litteraturhistoriske verker. Prisen er på 150 000 svenske kroner og deles ut av Svenska Akademien til to norske og to svenske forfattere hvert år.