Navet i Kristian Bergquists fjerde diktsamling "Superlangsom" er møtet mellom en sønn og en far. Faren har diagnosen Parkinson, og sønnen er fortelleren. Gjennom en nærgående utforskning og en ærlig samtale blir de to tydelige - hvem de er og hvem de er for hverandre. "Superlangsom" er en eksistensiell kjærlighetserklæring, en ensom reise og en mulig erkjennelse.