I anledning den banebrytende klassikeren Sweetheart Of The Rodeo, utgitt i 1968, tok The Byrds en tur til Nashville - i både bokstavelig og overført betydning. Borte var Roger McGuinns 12-strengersgitar og syrerocken som hadde inspirert alle fra The Monkees til The Velvet Underground. McGuinn plukket i stedet opp banjoen, bassist Chris Hillman utvidet repertoaret til også å inkludere mandolin, og de endret begge sin tilnærming til musikken. Selv om Dylan forble bandets favorittlåtskriver fikk hans sanger - åpneren " You Ain't Goin' Nowhere" og avsluttende "Nothing Was Delivered" - her selskap av en omarrangert hymne ("I Am a Pilgrim"), en bluegrasstolkning av Woody Guthries "Pretty Boy Floyd" og en coverversjon av The Louvin Brothers' "The Christian Life". Den unge countryrock-pioneren Gram Parsons var den åpenbare katalysatoren for det nye uttrykket, og med Sweetheart Of The Rodeo tok The Byrds - faktisk som første etablerte band noensinne - et helhjertet dypdykk ned i "hans" sjanger. Parsons introduserte McGuinn for en ny musikalsk verden og påvirket i stor grad utformingen av albumets lydbilde. I tillegg bidro han på vokal, gitar, orgel, piano og med to egenkomponerte låter ("One Hundred Years From Now" og signaturlåta "Hickory Wind"). Resultatet var en sjelsettende musikalsk omveltning som fikk et helt miljø til å se på den amerikanske tradisjonsmusikken med nye øyne. Sweetheart Of The Rodeo er utvilsomt blant rockehistoriens viktigste album.