menu-bar All the categories

199,00 kr

Bugge hjalp meg i 2000 med å lage en plate med Oslo-sanger, og da jeg skulle øve inn en Lillebjørn-sang fra denne plata i 2020, kom jeg på at det var tyve år siden. Jeg tror vi snakket om det den gangen i 2000 at vi skulle gjøre noe mer, i hvert fall så tenkte jeg stadig vekk på det senere. Å vente tyve år til er ikke lurt, så i 2020 på våren skrev jeg derfor sms til Bugge: ”Skal vi lage en ny plate?” ”Gjerne det”, svarte han tilbake. “Hva med Grieg?”, spurte jeg. ”Ja, hvorfor ikke”, svarte Bugge. Eller noe sånt. Det med Grieg kom bare plutselig til meg helt spontant, men tanken har vært der en eller annen gang før dette. Kanskje fordi jeg fant på loftet mormormors, altså oldemor Ingeborg Stang-Lund (som visstnok var en ganske god pianist), sine fine skinninnbundne komplette samlinger av Grieg sine sanger fra 1907. Utgitt rett etter komponistens bortgang samme år. Jeg hadde stått med disse bindene i hånden en gang og fått en slags stormannsgalskapstanke innenfor mitt virke som tolker av andres sanger. Hva med å synge Grieg? Jeg husker at Ragnhild Hamnøy jeg hadde i sang var temmelig oppgitt over den slappe bruken av bukmuskulaturen min da jeg, 17 år og sjenert, skulle synge for full operahals ut i øverommet på musikklinja på Foss “Jeg elsker deg” fem krampaktige (bokstavelig talt) ganger. Så den sangen kjente jeg til, ellers ikke stort. Av de norske, har jeg fra før rota borti blant andre Alf Prøysen, Lillebjørn Nilsen, Ole Paus, Erik Bye og dessuten et knippe utvalg fra Mads Bergs gamle skolesangbok. Fra sistnevnte bok la jeg merke til at det var artig å bli kjent med tekstene. Ibsens ”Vi vandrer med freidig mot”, Bjørnsons ”Løft ditt hode”, Welhavens ”En villand svømmer stille” – mange storartete tekster som jeg først la merke til når jeg gjorde sangene til mine. Som allsangs-materiale hadde de gått meg hus forbi. Jeg tror jeg en gang har tenkt noe lignende, nemlig at Grieg sine tonsettinger sikkert også var basert på tekster han satte pris på. Og ganske riktig, som i Mads Bergs sangbok, er det en ganske imponerende samling av skribenter som står bak. Utenom Ibsen og Bjørnson, har jeg på denne plata sunget tekster av Arne Garborg, Aasmund Olavsson Vinje, Vilhelm Krag og H.C. Andersen. Men å glemme de mer ukjente er dårlig gjort, Andreas Munch og ikke minst John Paulsen bidrar. Grieg er jo komponist, når du hører sangene sunget slik de skal synges med ordentlige skolerte sangere, så er alt som skjer fra pianisten selvsagt komponert note for note. Og det er ganske friske og fantastiske akkordrekker og motrytmiske figurer. Både jeg og Bugge tenkte i oppstarten at det er kanskje slik det må være at vi må ha med nettopp note for note, men for at jeg skulle klare å øve på dette hjemme og finne andre tonearter, så måtte jeg sette meg ned og bruke gitaren som et slags komp, og da forenklet jeg selvsagt musikken til Grieg. Når jeg tok med gitaren til Bugges Room, og viste ham hvordan jeg gjorde det, så mente Bugge at dette egentlig var det beste for ham...