To år etter den særs godt mottatte Kompakt-debuten Chromophobia vender Boratto tilbake fra et hektisk turné- og familieliv, med mer fargerik, minimalistisk elektronika på innerlomma. Ikke alle blir tilgodesett med både produsentevner og meloditeft, så vår Sao Paolo-venn sto nok langt framme i en eller annen kø. I tillegg er han en tålmodig fyr; melodiene får bygge seg opp uten hastverk, med uanstrengte overganger mellom det dvelende og det pulserende. Høydepunktet "No Turning Back" er, i likhet med forgjengerens store favoritt "Beautiful Life", en elektropopperle med herlig ukomplisert gjestevokal fra Luciana Villanova (Borattos kone). Take My Breath Away er tidvis hypnotisk og elegant, andre steder injisert med skitten synth og tyngre beats - helheten er derimot preget av en luftig varme vi ikke er bortskjemte med innen sjangeren, og som totalt sett gjør Boratto langt mer sjarmerende enn de fleste av sine likemenn.