I romjulen dukket det plutselig opp en tanke. Neste år skal jeg ta meg tid til å tenke på hva som har gitt livet farge og mening. Og jeg skal dele det med andre. Hver eneste kveld. Et stykke utpå nyåret ble det rene terapien. For da pandemien jaget oss inn i husene våre, fikk jeg en rasteplass langs den motorvegen vi kaller livet. Jeg fikk tid til å tenke. Gamle, glemte gleder dukket opp. Undringer og spørsmålstegn. Mennesker jeg har møtt som jeg gjerne vil dele med andre. Maen som er et oppkomme av jordnær, jærsk livsvisdom. - Eg legge ein stein i skoen, då glømme eg alt så hette bekymringar! Nå har maen valgt ut et knippe av de daglige historiene, mens jeg har skrevet noen nye. Jeg håper det kan minne deg på noen av de gledene du har med deg i ryggsekken din. - Karen Sofie Hesseberg -