På sitt eget selskap Roc Nation, og i samarbeid med Atlantic, gir hiphopens største artist ut sitt ellevte studioalbum, The Blueprint 3. Dette albumet konkluderer dermed Blueprint-trilogien, som fra før består av The Blueprint (2001) og The Blueprint 2: The Gift & The Curse (2002). Men Jay-Z - eller Caesar, som han her kaller seg selv - nøyer seg ikke med å være rappens største. "I don't run rap no more, I run the map", melder han i åpningssporet - og han har et poeng. Han har nærmest blitt for stor for hip hop; han har blitt et ikon som representerer noe mer og noe større; han er fattiggutten som til slutt vant prinsessa og halve kongeriket - og det takket være oppfinnsomhet og et eksepsjonelt talent, ikke ulikt Frank Sinatra før ham (en annen storhet Jay-Z liker å sammenligne seg med). Første smakebit fra albumet kom gjennom gatesingelen "D.O.A. (Death Of Auto-Tune)", som effektivt gjør narr av autotune-hysteriet i moderne popmusikk og viser rapperen fra sin beste side: kontant og kompromissløs. "Run This Town", med Rihanna og Kanye West, er imidlertid første single fra albumet, en hit på begge sider av Atlanteren. Blant andre sterke låter kan vi merke oss "Thank You" (en klassisk, sløy Jigga-rap), "Empire State Of Mind" (en tvers igjennom bunnsolid New York-hyllest hvor vi må trekke fram vokalen til Alicia Keys) og "Reminder" (Timbaland og Jay-Z kler hverandre ikke alltid, men mos def innimellom).