Ikke akkurat albumet man spiller på fest:  The Final Cut  tar opp tråden der  The Wall  slapp taket fire år tidligere. I mellomtiden har England kriget på Falkenlandsøyene, noe som er et gjennomgående tema på dette albumet. Roger Waters tanker rundt farens død under 2. verdenskrig spiller også en sentral rolle. Fordømmelse og bitende sinne skildres i tekstene, over musikk som varierer ekstremt i dynamikk og orkestrering. Det kreves total konsentrasjon og full oppmerksomhet fra lytteren. Musikalsk ligger stykkene et sted mellom  The Wall  og  Animals , et album kjemisk renset for radiovennlige singler og andre kommersielle frierier. Musikken er underordnet fortellingen, mer som tekstur, noe som gjør  The Final Cut  til en relativt krevende affære. Det viste seg fort at Pink Floyd ikke kunne fortsette i denne retningen - Waters hadde ingen interesse av de andre i gruppa lenger illustrerer, og albumet skulle bli hans siste med bandet.