På 50/60-tallet begynte zulu- og sothofolket å innlemme afroamerikansk R&B,; jazz og blues i sin tradisjonelle afrikanske musikk. Sjangre som township-jazz, kwela og marabi oppsto, og de nye stilartene la etter hvert grunnlaget for en ny pophybrid kalt mbaqanga. Mens man i mbaqanga benytter seg av den vestlige popmusikkens tradisjonelle instrumentering (gitar, bass, trommer, keyboard og vokal), er tilnærmingen til rytme, melodi og harmonier unikt afrikansk. Den første utgivelsen i The Indestructible Beat Of Soweto-serien, innspilt mellom 1981 og 1984, var det første av en lang rekke album med sørafrikansk pop. Musikken er like interessant som den er uimotståelig, med komplekse rytmer, elastiske basslinjer, ska-klingende gitarer og tykke, mangedoble vokaler. Grupper som Udokotela Shange Namajaha og Amaswazi Emvelo serverer lyse, smittende melodier som er som skapt for dansing, på et album som for hver gjennomlytting åpenbarer seg som stadig mer fantastisk. Høydepunkt: Nelcy Sedibes uforglemmelige "Holotelani". The Indestructible Beat Of Soweto ble satt sammen av Trevor Herman. Det ble sluppet i 1985 i England (Earthworks) og 1986 i USA (Shanachie) og regnes som en av 80-tallets viktigste utgivelser, et album som introduserte vesten for sørafrikansk musikk og ble en viktig forløper for Paul Simons storselger Graceland.