Cee-Lo Green - den lille fyren med den umiskjennelige stemmen - ble først kjent som et av originalmedlemmene i hip hop-gruppa Goodie Mob fra Atlanta, før han ga ut de finfine soloalbum Cee-Lo Green And His Perfect Imperfections (2002) og Cee-Lo Green Is The Soul Machine (2004). Kjent for de virkelig store massene ble han likevel først da Gnarls Barkley, duoen bestående av Cee-Lo og produsent Danger Mouse, i 2005 og 2006 var på alles lepper med monsterhiten "Crazy". Spol fram til november 2010, og herr Green er klar med sitt etterlengtede tredje soloalbum. Første smakebit fra utgivelsen, den ultrafengende singlen "Fuck You" (eller "Forget You", som den heter i versjonen som er snillere med eksdama), fikk umiddelbart overveldende respons. På The Lady Killer får den selskap av ytterligere tolv retrosoul-låter. Albumet åpner med "Bright Lights Bigger City", en hymne til storbyen med basslinje som lukter "Billie Jean". På kjappe "Satisfied" dominerer bruken av blåserrekke og kvinnekor, to elementer som i aller høyeste grad også preger resten av albumet, mens låter som mykt funky "I Want You" og den gode, gamle soulballaden "Old Fashioned" viser at Cee-Lo er like genial i roligere tempo. Valget av albumtittel er ikke tilfeldig. Det er nemlig å lese som et eneste langt kjærlighetsbrev til Kvinnen med stor k, enten hun er opphav til lyst, varme følelser, frustrasjon eller melankoli. Hovedpersonen selv er en gentleman av den moderne skolen - han lirer av seg frekke linjer som "they said that chivalry is dead / then why is her body in my bed". Cee-Lo er kanskje ingen utpreget love man, men han er definitivt sjarmerende som få.