Indierockere fra Jersey med et slags konseptalbum om den amerikanske borgerkrigen … Med hissig iver følger kvintetten Titus Andronicus opp den sterke debuten The Airing Of Grievances med et album fylt av ... vel, lyd. Deilig lyd. Her er gitarer i bøttevis, saksofon, piano og et trommekomp på høygir, folksy partier og punka rock som treffer midt i festnerven. Albumets protagonist forlater hjembyen New Jersey til fordel for Boston, Massachusetts - og "the enemy is everywhere", som de gauler på "Titus Andronicus Forever". Handlingen fungerer som en metafor for problemene som fortsatt plager USA som nasjon, og hvordan disse påvirker alt fra mellommenneskelige forhold til generell oppførsel. I små spoken word-partier møter vi blant andre Craig Finn fra The Hold Steady som Walt Whitman og Cassie Ramone (The Vivian Girls) som - faktisk - Jefferson Davis. Vokalist Sarim Al-Rawi høres ut som en besatt Conor Oberst anno Desaparecidos eller tidlig Bright Eyes, han siterer Springsteen og Shakespeare og har følge av et band som mer enn gjerne bidrar med energisk allsang. Ballet varer i 65 minutter, så det står ikke på ambisjonene. Ikke på gjennomføringen heller.