Et underlig par, vi vet, vi vet. Vi vet dog ikke hvem som er rarest: den høye, magre produsenten eller den korpulente, flirete vokalisten. The Odd Couple er Danger Mouse og Cee-Los andre album, oppfølgeren til St. Elsewhere fra 2006. Og det kan like gjerne sies først som sist: De som leter etter en ny "Crazy" vil lete forgjeves. Den slags type verdenshit - som også OutKasts "Hey Ya", for å nevne et lignende eksempel - opplever artister sjelden eller aldri mer enn én gang i sin karriere. Gnarls Barkley leverer her likevel noe vel så imponerende og (tør vi si) dypere enn sist, nemlig et helstøpt album. Denne gang virker det som de har tenkt mer i albumformat. Som album fungerer nemlig The Odd Couple enda bedre enn St. Elsewhere, hvilket sier meget. Her er kontante beats og merkelige lyder blandet med følsom, engstelig soul. Det er som om Beck og The Gorillaz møter Handsome Boy Modelig School og DJ Shadow, bare med en av verdens beste sangere i front - for det er akkurat hva Cee-Lo er. Stemmen hans flyter som en astronaut i rommet, er full av 60-talls nostalgi og dekkes av en kledelig ru overflate. Han er litt gal - og sinnssykt dyktig.