Hvert tiår har sine album som markerer epokens slutt, slik 70-tallet gikk inn i 80-årene med The Clash' London Calling, og 80-tallet svant hen til tonene av Sonic Youths Daydream Nation. Skal det velges én definerende avskjed med 1990-tallet, ett eneste album som står igjen som markør over hele tiåret, er The Flaming Lips og deres The Soft Bulletin en åpenbar kandidat. Anført av den visjonære frontmannen Wayne Coyne er Oklahoma-bandets niende album en overdådig og frodig popsymfoni der salige melodier, himmelske harmonier og grandiose arrangementer går opp i en høyere enhet og bretter seg ut i smertelig vakker prakt. Spor som "Race For The Prize" og "Waitin' For A Superman" er umiddelbare favoritter, men dette er et helhetlig album mer enn utvalgte enkeltlåter. The Soft Bulletin ble et vendepunkt i bandets karriere, der de beveget seg et stykke bort fra gitarbasert indierock og den eksperimentelle forgjengeren Zaireeka. De landet i stedet på et uttrykk som balanserte det innovative, det intrikate og det storslagne - og som samtidig ivaretok det umiddelbare og lett tilgjengelige. I tillegg er det et dypt menneskelig aspekt her; Wayne Coyne tar sine surrealistiske fantasier inn i et mer personlig landskap og gir The Flaming Lips ny emosjonell dybde. Resultatet er et album som strekker seg mot himmelen, deres Pet Sounds eller Sgt. Pepper - skreddersydd for overgangen til 2000-tallet.