The Stone Roses var blant de mest profilerte bandene som strømmet ut av nattklubben The Hacienda i Manchester på slutten av 80-tallet. De hadde nærmere et tiår bak seg da debuten av samme navn så dagens lys i 1989, et album som langt på vei definerte "madchester"-bølgen, innledet britpopen og som ikke minst har tålt tidens tann bedre enn de fleste fra den tiden. The Stone Roses briljerer med sin smarte blanding av 60-tallspop og acid house, ledet an av nonchalante Ian Brown på vokal og den sterkt framtredende gitaristen John Squire. Med den lekne rytmeseksjonen til Reni og "Mani" i tillegg framsto The Stone Roses som en naturlig forening av tett klubbstemning og british invasion, med ekko av The Byrds, psykedelia og shoegaze hengende over det hele. Selv et par tiår senere skinner melodiene med uforminsket kraft under den tåkelagte disen og myke støyen. Bandets fusjon av gamle forbilder og moderne tider ble opphøyet til et nivå mange har siktet mot i tiden etter, men de færreste har nærmet seg. Vi vet dette er et mesterverk når Ian Brown endelig åpner munnen på det episke åpningssporet "I Wanna Be Adored" med linja "I don't have to sell my soul/He's already in me", og vissheten slipper ikke taket før han runder av med bekreftelsen en snau time senere: "I am the resurrection and I am the light". The Stone Roses er ikke bare en påle i britisk 80-tallsrock, den er blant tidenes definitive utgivelser.