The Wall var Roger Waters' mesterstykke som hovedlåtskriver i Pink Floyd. Konseptalbumet følger opp- og nedturen til en rockestjerne ved samme navn som bandet, inspirert av Waters' egne opplevelser og omgangskrets. Ved innspillingen i 1979 hadde bassisten fått styringen på bandet - han samarbeidet hovedsakelig med gitarist og vokalist David Gilmour (dette skulle bli deres siste prosjekt som jevnbyrdige i bandet), mens produsent Bob Ezrin ble hanket inn utenfra. Trommis Nick Mason satt stort sett på sidelinja og det virket som om keyboardist Rick Wright knapt nok var på laget. The Wall var uansett et voldsomt omfattende foretakende. Den fiktive karakteren Pink Floyd er isolert bak en psykologisk vegg som vokser i takt med at livet hans spinner ut av kontroll, til han ender opp ute av stand til å takle sine egne nevroser. Albumet åpner med "In The Flesh", en introduksjon til forestillingen vi har i vente, før vi tas med gjennom barndomsminner av farens død under annen verdenskrig ("Another Brick In The Wall (Part 1)"), morens overbeskyttende natur ("Mother") og hovedpersonens skrekkblandede fascinasjon for sex ("Young Lust"). Innen albumets første halvdel avsluttes med "Goodbye Cruel World" er veggen oppe og Pink dypt inne i sammenbruddet. Del to understreker hans isolasjon gjennom mykt akustiske "Is There Anybody Out There?" og den pianobaserte orkestreringen på "Nobody Home". Plateselskapets dopbefengte forsøk på å få ham til å opptre beskrives på "Comfortably Numb", og Pinks scenepersonlighet forvandler ham til en homofobisk, rasistisk fascist på "In The Flesh". "The Trial" er hans mentale rettssak mot seg selv, og veggen raser til slutt sammen. The Wall ble en mildt sagt massiv suksess. Albumet toppet Billboard-lista 15 uker i 1980 og "Another Brick In The Wall (Part 2)" var landets mestselgende single i fire uker. Albumet ledet også til en turné med et sceneshow så spektakulært at kun noen få byer kunne besøkes, samt musikalfilmen Pink Floyd - The Wall.