Med debuten The Wierding slår San Diego-gruppa Astra ettertrykkelig fast at progrocken på ingen måte er død. Dette er mer enn flinkismusikk, med et tittelspor som blant annet nikker i retning tidlig Pink Floyd og King Crimson. Den samme tilnærmingen dominerer hele albumet - "Silent Sleep" og "Ouroboros" byr minst like mye på stemning som på gitarakrobatikk, og mer over et kvarter til rådighet på hver av dem blir det plass til mye godlyd. Til forskjell fra flere av sine samtidige progkumpaner minnes Astra tiden da sjangeren handlet mer om sveipende lydbilder enn om fingerferdigheter, men for ordens skyld: De er i besittelse av begge deler.