Hver dag er mer enn tusen mennesker i beredskap over hele landet for å rykke ut hvis det verst tenkelige skjer. Et hjerteinfarkt, en trafikkulykke, et alvorlig sykt barn eller en komplisert fødsel langt fra sykehus. Anestesilege Øyvind Thomassen er en av dem, med over tusen helikopteroppdrag bak seg i Luftambulansen. De fleste menneskene han og teamet behandler overlever, men på nesten hver vakt møter han døden.

«Etter avsluttet behandlingsforsøk gir den røde flydressen, det avanserte medisinske utstyret og helikopteret ingen hjelp. Når pasienten er død, slutter jeg å være lege og blir meg selv,» skriver han. I dette yrkets stadige nærkontakt med overlevende og etterlatte, rå natur og komplisert medisinsk teamarbeid, møter Thomassen klokskap, mot og omsorg.

Denne boken gir intense og levende skildringer av å være profesjonell og menneske i dette. Forfatteren vil at vi skal ta døden tilbake som en del av livet. Boken vil føre leseren gjennom dødens anatomi og fysiologi, og videre følge reisen den døde kroppen og de etterlatte skal gjennom før endelig hvile i jorden eller som støv på havet. Med større kunnskap om dette, vil vi være bedre rustet til å takle både den uunngåelige døden og livet selv. Dersom vi husker på at vi skal dø, vil det bli lettere å stoppe opp og tenke: Hvordan er det jeg lever nå?

Det er en bok om enkeltmennesker og sofistikert teamarbeid i det store hjelpeapparatet som er bygget opp i Norge: Luftambulansen, kommunehelsetjenesten og ambulansetjenesten, Røde kors, frivillig redningstjeneste med redningshunder og alpine redningsgrupper, og sivilforsvaret.


Om forfatteren: Øyvind Thomassen, f. 1969 begynte karrieren som kommunelege i Loppa kommune i Finnmark. Er nå overlege i anestesiologi med spesialfelt innen akuttmedisin. Jobber på luftambulansen ved Haukeland Universitetssykehus og på Sea King redningshelikopter på Banak i Finnmark. Har doktorgrad innen kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet og leder diplomutdanningen i fjellmedisin.