Motorpsychos fjerde album, opprinnelig utgitt i 1994 som dobbel-CD og trippel-LP med en samlet spilletid på 96 minutter. 96 minutter som regnes som noe av det beste, for ikke å si det aller beste, som er gjort i norsk rock, spesielt det avsluttende mesterverket "The Golden Core" - 13 gylne minutter som peker rett til himmels. De to trønderne og han ene nordlendingen som den gang utgjorde Psycho fikk god hjelp på Timothy's Monster, bl.a. av Deathprod (samples, mellotron, synth, produksjon), Lars Lien (piano, hammond, wurlitzer), Øyvind Brandtsegg (vibrafon), Anneli Drecker (vokal) og Morten Fagervik (gitar, keyboard). Sammen gjorde de albumet til et fullkomment, hardt og melodisk progeksperiment preget av så vel psykedelia som postpunk. Nærmest umulig å definere sjangermessig, først og fremst låter dette dønn originalt, men samtidig lett å like for alle med en dragning mot Led Zeppelin, King Crimson, Brian Eno, The Who og/eller Sonic Youth - for å nevne en håndfull mulige inspirasjonskilder. Med sine fire CD-er er 2010-utgaven av Timothy's Monster en durabelig utfordrer til tittelen "fineste norske reutgivelse". Man får i hvert fall det originale albumet (disk 1 og 2), en førsteversjon som aldri ble utgitt (disk 3), samt et stort utvalg b-sider, alternative versjoner og tidligere uutgitte spor (disk 4). Og da har vi ennå ikke kommet til innpakningen. Kim Hiorthøy har nemlig laget en utrolig flott boks, med lekre papiromslag til hver CD, en miniplakat med trykk på begge sider og et meget rikholdig, 24-siders hefte med bilder, innsiktsfulle liner notes og detaljerte opplysninger om innspillingene.