På Pedek arbeidet min far, han var tillitsmann og derfor lite interessert i klassekamp. Bedriften hadde likevel en historie den var stolt av, i hver fall medlemmene i Tekstilarbeiderforbundet. Her var det Arbeiderpartiet for alle kontingentpengene. Ap var Den hellige Treenighet; Martin Tranmæl var Faderen, Einar Gerhardsen var Sønnen og Haakon Lie var Den Hellige Ånd. For dette var menn med fremtidstro, dugnadsånd og egen verktøykasse. De trodde på det nye, på fremskrittet. Arbeiderpartiets slagord var «Vekst og vern». Dette kunne de like så lenge vern kom sist og ikke sto med stor bokstav. Snart skjønte jeg at klassekamp ikke bare var en fotballkamp mellom to parallellklasser, at en klasseforstander ikke var en tillitsmann i Arbeiderpartiet og at klassefest var noe ikke alle ble invitert til.