Den frihetssøkende, unge kvinnen Gunvor Smikkstugun kommer tilbake til bygda og vil ha med seg de unge inn til byen. Hun blir satt kraftig på plass av sine egne og øvrigheta. Alf Prøysen reiste fra bygda fordi han ville noe annet med livet sitt enn å slite på en gård som tjener for andre. Og han ville skrive om det. Da den lille romanen Trost i taklampa kom ut i 1950 skapte den store bølger. Romanen handler om den frihetssøkende, unge kvinnen Gunvor Smikkstugun, som kommer hjem til bygda på ferie 14 dager i "blåklokkevikua". Gunvor vil ha med seg de unge inn til byen. Og hun vil vise fram bystasen og ha den makta over folk som penger og et pent utseende gir. Men det går ikke helt som Gunvor har tenkt seg. Bygda er ikke nådig mot henne. Hun har sviktet fordi hun kommer hjem og prøver å få andre med seg inn til byen, og fordi hun ikke skammer seg over det hun har gjort. Gunvor blir satt på plass av sine egne og av øvrigheta, og opprøreren reiser tilbake til byen. I det ytre handler romanen om etterkrigstidens store flukt fra landsbygda, men dagens lesere vil nok lese se at historien dreier seg om indivdiets rett til å få utvikle seg på sin egen måte, til å få oppfylt drømmen sin. Dette er det åttende og siste bindet i serien med nyutgivelser av Prøysens samlede prosa på Tiden.