Etter to kritikerroste album - Nine Times That Same Song i 2005 og A Hundred Things Keep Me Up At Night i 2008 - dro Love Is All våren 2009 hjem til Gøteborg. Turneen var over, de hadde ikke lenger platekontrakt, og presset for å lage ny musikk var følgelig minimalt. Bandet var likevel ikke fysne på late dager, så de bestemte seg like godt for å skrive nytt materiale og nyte innspillingen til fulle. Helt og holdent på egne premisser, i nysnekret hjemmestudio og med avslappet innstilling til både øvinger og timeplan ... Resultatet ble Two Thousand And Ten Injuries, et eklektisk album som er like raffinert og uforutsigbart som det er enkelt. Med forankring i new wave- og punkrytmer spinner Love Is All latterlig fengende låter som sveiper innom både kunstpunk ("Bigger, Bolder"), skimrende lys pop ("Never Now"), Slits-aktige jamaicanske landskaper ("False Pretense") og 60-tallsharmonier i Zombies-gata ("Kungen"). Josephine Olaussons spinkle, men levende og entusiastiske vokal gir det allerede energiske lydbildet ekstra futt, og bidrar til inntrykket av et band som framfor alt har hatt det morsomt underveis. Glade svenske bohemer på plate, og forhåpentligvis også i livet for øvrig.