Det er tidlig i juni 1973. Unge, norske Vanessa er i dyp sorg etter morens død og haiker omkring i Irland uten mål. Fascinasjonen for keltisk kultur har gjort at hun har kommet til øya, men hun er på vandring langs den bevoktede grensen mellom nord og sør, og har lite kjennskap til uroen som eskalerer i landet og nærmer seg borgerkrig. Ute i heiene går hun seg vill. Hun er forkommen av frost og sult da lyktene på en bil nærmer seg. Hvem hun skal møte midt i sin ensomme fortvilelse vet hun ingenting om. Redningen kommer ikke i form av trygghet og trøst, den kommer som heseblesende, farlig elskov og livslang dedikasjon til irsk frihetskamp. Der i fjellene på grensen i fylket Tyrone, hvor utbrytergruppen Provos har sine gjemmesteder og står for tradisjoner om væpnet kamp til siste mann, mister kommandanten i troppen kontroll over følelsene sine. Vanessa og «grensebøddelens» kjærlighet blir intens og umulig, sint og skjærende vakker. Ikke en gang reglene i geriljaens manual kan lenger styr