PJ Harveys forrige album, Stories From The City, Stories From The Sea ble dessverre misforstått av mange norske kritikere - det er en viss fare for misforståelse når man opererer i det grenslandet Polly Jean gjør. I USA, derimot, ble albumet hyllet både som hennes beste siden mesterverket To Bring You My Love og som hennes beste noengang. Fortjent nok, får vi nesten si. Uh Huh Her, oppfølgeren med den pussige tittelen, skiller seg fra alle tidligere PJ Harvey-utgivelser, både i stil og innhold. Til en viss grad uttrykker den noen av de samme intime, sensuelle og brutalt nakne følelsene som Dry og 4-track Demos, men i en ny setting. Hun hvisker, puster, provoserer, plutselig rocker, synger lidende og vakkert. Viktigst: hun har skrevet noen fantastiske, subtile og elegante melodier med ditto tekster. Deprimert og frustrert, ja, men også talentfull nok til å utnytte depresjonen og frustrasjonen.
All the categories
