Dagfinn Ullestad er misjonærbarn, og har levd hele sitt liv tett på kristen kulturtradisjon og på kirken. Fra han var sent i tenårene har han arbeidet i og rundt kirken. Fra sommerjobben som graver i Lund, til elleve år som prest i Varanger og videre til seks år som fengselsprest i Kristiansand.
Ullestad skildrer sin bakgrunn i kirken og i den kristne trostradisjonen med hengivenhet, klokskap og varm nysgjerrighet.

Hvorfor ble det da slik at han måtte bryte med kristen tro og tradisjon i voksen alder?
Gjennom personlige beskrivelser og refleksjoner inviterer forfatteren leseren med på en eksistensiell reise mot det han betegner som grensene: grenser i landskapet, grenser i kulturen, grensene i kirkens syn på mennesket, og grenser for hva et menneske kan tåle. Tapet av sin 18 år gamle datter er en slik grenseerfaring. Grensen mellom liv og død for et ungt menneske blir et brennpunkt hvor konflikten mellom menneskets lengsel etter varighet, og fornuftens avvisning av troen på evig liv utspiller seg.

Boken er en ettertenksom, kunnskapsrik og melankolsk fortelling om tap av tro. Den handler om vanskelige spørsmål, kompliserte svar og om vakuumet som oppstår når livsynsgrunnen er oppløst. Snart befinner Ullestad seg midt blant kritikerne og opprørerne, og utforsker åpent deres tradisjon av motstand mot kirken. Det bygger seg opp til en dagsaktuell kritikk av kirkens betydning og rolle i samfunnet, formidlet med innsikt og respekt.

Dagfinn Ullestad er utdannet teolog fra Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har vært menighetsprest i Vadsø (1992-2002), daglig leder i Torridal menighet (2002-2005) og fengselsprest i Kristiansand, ansatt av Kirkens Bymisjon (2005-2011). Han har en MBA fra Universitetet i Stavanger og arbeider nå som frilans. Ullestad har i dag tillitsverv for Human-Etisk Forbund.