Upperdog er Sara Johnsens andre film etter kritikerroste Vinterkyss fra 2005. Musikken spiller en sentral rolle i filmen og filmmusikken av Marcus Paus er original og uvanlig på flere måter. Sara Johnsens førstevalg som komponist var Wolfgang Amadeus Mozart, hvis musikk tidlig fremstod som en naturlig analog til filmens lekenhet. Hun trengte noen som kunne ivareta den mozartianske energien, og samtidig tilpasse seg filmen. Da hun hørte Marcus Paus' "Ave Mozart!", et virtuost pot-pourri over noen av Mozarts temaer, visste hun at hun hadde funnet sin komponist. I sitt arbeid med Upperdog-musikken ble Paus møtt med en uvanlig utfordring: å bearbeide og videreutvikle materiale fra Mozart og samtidig ekspandere dette. Paus har delvis virket som en "partiturisk DJ"; han har ikke bare tilpasset Mozarts verker til filmen, men gjort den til sin og utledet helt ny musikk fra den. Summen har blitt et helhetlig, om enn omfangsrikt, univers. Upperdog demonstrerer godt bredden i Paus' kompositoriske erfaring, og bærer hans tydelige signatur hele veien. Foruten vakker Mozartmusikk og lekende bearbeidelser av denne, byr Upperdog på noe av det mest spennende instrumentalspill innen norsk filmmusikk på lenge. Særlig fremtredende er Rolf-Erik Nystrøm som noe overraskende (gitt Mozart-referansen) altsaksofonsolist. Men også Joachim Knoph på solopiano og Ditte Marie Bræin på solovokal gir eksepsjonelle bidrag, i tillegg til et lite men virtuost sammensatt ensemble under ledelse av Trond Husebø.