Solveig er den introverte kvinnen, perfekt som operatør under krigen, taus under tortur og usynlig i fangenskap. Hun arbeidet i fagbevegelsen, og det illegale motstandsarbeidet og livet som krigsfange på Grini og i Ravensbruck bidro til å skape hennes komplekse personlighet. Kjærligheten og lojaliteten til fedrelandet er sterkere enn fortvilelsen når illusjoner som har holdt henne i live, brister ved hjemkomsten. Torturen og lidelsene fortrengte hun helt til hun ble 75 år. Solveig gir en ny forståelse for hva krigen kostet for en «vanlig» motstandskvinne. Hun er også et eksempel på at noen gjør som de gjør fordi det er det eneste rette. Datteren er sterkt påvirket av morens historie, og overtok som «tidsvitne» da moren døde. 80 år etter at Norge ble okkupert, og 75 år etter frigjøringen av Norge, tilfører Solveigs historie norsk krigshistorie et viktig perspektiv og gir et verdifullt tilskudd til litteraturen om de glemte krigsheltene. Forfatteren Britt Tove Be