Alle er enige om at uavhengige domstoler er avgjørende i en rettsstat. Men da blir det paradoksalt at domstolene praktiske rolle er så beskjeden både sammenlignet med andre land og i forhold til andre måter å løse tvister på. Utenfor straffesaker og i (for) mange saker om barn er domstolene perifere. Boken belyser domstolenes rolle med særlig vekt på hvordan og hvorfor saker mellom forvaltningen og den enkelte som regel blir løst gjennom klage eller i et domstollignende forvaltningsorgan. Den sammenligner tvisteløsning i utlendingssaker i Norge og Sverige, belyser fraværet av rettssaker av betydning for miljøet og drøfter hva som må til for å gi det formelle rettsapparatet en mer fremtredende plass i arbeidet for rettsavklaring og rettsenhet.