Man lar seg undre, og med rette, over de tilfeldigheter som rammer et menneske gjennom et liv, og som leder et menneske mot en erkjennelse, eller enda mer undring. Krzysztof Kieslowskis Veronikas to liv inspirerer tilskueren til selv å finne svar på et sted hvor grenser ikke er opptrukket. Veronikas to liv er tilsynelatende en film i to deler, med en første del om polske Weronika og en andre del om franske Veronique. Men samtidig har Kieslowski lagt alle forutsetninger til rette for at dette skal være en helhetlig opplevelse som skildrer to parallelle liv. Ved flere tilfeller går det klart fram at det finnes forbindelseslinjer mellom de to kvinnene. De to er like (begge spilles av franske Irène Jacob), men samtidig også forskjellige. Weronika har en aktiv livsholdning, hun er åpen og utadvendt mot livet. Hun er en særdeles talentfull sangerinne som bærer på en mystisk sykdom. Veronique er mer innesluttet, og da vi møter henne virker hun preget av de hendelser Weronika har vært gjennom. Kieslowskis film er betagende fra første øyeblikk. Zbignew Preisners musikk gir en ytterligere forsterkning av stemningslandskapet. Gradvis forandrer musikken seg fra å være en konkret del av Weronikas liv til å bli en underliggende tone i Veroniques liv: Som om Weronika levde seg totalt inn i musikken, mens Veronique ga musikken fra seg. Det visuelle inntrykket i filmen er også slående. Ikke bare skaper Kieslowski og hans fotograf skjønnhet gjennom bruk av filterbruk, lyssetting og kameravinkler - men billedbruken antyder også at det finnes en forbindelse mellom de to kvinnene. Som når Veronique ser rett inn i kamera, og det er som om hun ser noe vi ikke kan se. Kieslowski - med filmer som Dekalogen, Rød, Hvit og Blå på samvittigheten - antyder med sine filmer at det finnes noe som ligger utenfor menneskets rekkevidde, men han gir ingen svar på hva dette noe er. Kieslowski er opptatt av enkle mennesker og hvordan tilfeldighetenes spill stadig forandrer menneskene. Veronikas to liv er en film som utforsker muligheten som ligger i følelsen hos nesten ethvert menneske; at det kanskje finnes et annet menneske der ute som er akkurat som meg, som er min dobbeltgjenger.