Da hun åpnet øynene igjen, satt Georg ved siden av henne og stirret mot sjøen. Musikken var dempet. Hun så lyset fra en og annen bil, men ingen mennesker. I mørket fremfor seg kunne hun høre lyden av et flagg som blafret i vinden. Hun tenkte at nå var det bare de to, at bilene var vrak i sanden og snart ville batteriene være flate og lysene gå. Solen ville stå opp der den gikk ned, stige skjelvende i rødt og svart fra havet, brenne ut øynene deres. Pulserende. Kjempende. Et himmelens hjerte som skrek ut sine siste slag, tenkte hun. Et aldrende sjakkgeni besatt av brettspillets mysterier lander på Flesland flyplass. Et ungt par reiser på sydenferie for å leve et annet liv. En prest søker tilflukt fra sin egen troskrise i et katastrofeområde. En sønn vender hjem for å pleie sin gamle far. Novellene i Victor Tukmakovs siste vinter spenner fra den renskårne, realistiske fortellingen til den fantastiske historien og det voldsomme stemningsbildet. Om forfatteren: Eivind Riise Hauge (f. 1980)