Det blir stadig oftere stilt krav til helsepersonell om å dokumentere praksis, og en legger mer og mer vekt på forskningsbasert kunnskap i helsesektoren.Bokens overordnede tema er vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi såkalte metavitenskaper som beskjeftiger seg med analyser av forutsetningene for vitenskapelig virksomhet. Fordi det ikke er avgjort en gang for alle hva som regnes for vitenskapelighet, er det viktig å ha kunnskap om vitenskapshistoriske utviklingstrekk. Forfatteren gjør rede for sentrale vitenskapsfilosofiske tradisjoner (rasjonalisme, empirisme, positivisme, fenomenologi og hermeneutikk) og legger vekt på å forklare hvordan de dels representerer tankemessig kontinuitet, dels radikale brudd.Forfatteren viser at spørsmålet om valg av forskningsmetode ikke kan isoleres fra valg av vitenskapsteoretisk posisjon, og at metodiske tilnærminger må tilpasses det problemfelt som skal undersøkes. Gjennom hele boken presiseres relevansen til helsefag, og det blir gitt viktige holde