En blondine, en brunette og en rødtopp går inn på en bar og drikker alle under bordet. Dette er en støyende punkpop-debut fra Brooklyn som får det til å rykke i foten; aggressivt, men ikke fiendtlig; kaotisk, men ikke slurvete. Trommene høres ut som en eske med forkostblanding som hamres mot et betonggulv. Gitarene høres ut som de kunne vært unnfanget av en hvilken som helst alternativ musikkscene: London på begynnelsen av 80-tallet, Portland på begynnelsen av 90-tallet eller Detroit på begynnelsen av 00-tallet. Vokalharmoniene fester seg umiddelbart. De er søte som hos en Shanri-la eller Raincoat. Udiskutabelt sjarmerende. Jenter lager nesten alltid mer innbydende punk enn gutter. Sånn er det bare.