Meditativ i tempo, malerisk i komposisjon, stillfarent ødeleggende i sitt lavmælte drama, deler den siste filmen fra Xavier Beauvois mye av den lavmælte kraften som gjennomsyret hans kritikerroste studie av religiøs tro; "Om guder og mennesker". Som den filmen, er også dette et verk som omfavner de vare rytmene fra en enkel livsstil, sett mot et bakteppe av fundamental og varig endring. Dette er et slående vakkert verk som vil kunne finne et like stort kinopublikum som "Om guder og mennesker" og vil utvilsomt få en varm mottakelse på kommende filmfestivaler. Året er 1915 og Frankrike er i krig med Tyskland. Franske byer og landsbyer tømmes for unge, arbeidsføre menn. Mange av dem vender aldri hjem og noen vender hjem lemlestet. Dette fikk selvfølgelig store konsekvenser for livet på landsbygden og det harde arbeidet måtte i sin helhet overlates til kvinner, barn og gamle menn. Xavier Beauvois, som mange vil huske for "Om guder og mennesker", har laget en vakker og stillferdig film om livet på den franske landsbygden i begynnelsen av 1900-tallet. Det var stor forskjell på folk, og moralske koder som ikke gjelder lenger styrte folks liv og skjebne. Nathalie Baye spiller den eldre matriarken som mye av handlingen utspiller seg rundt og hennes handlinger får store konsekvenser for alle rundt henne.